Varodd Utvikling AS har i dag det eneste dedikert arbeidsrettede tiltaket for domfelte i Norge finansiert av NAV. Det foreligger riktignok flere stiftelser og frivillige organisasjoner som jobber etter samme mønster og mål, men disse lar seg ikke like lett sammenligne.
Etter løslatelse fra soning er det hver enkelt kommune som har ansvar for å sørge for en god integrering av den domfelte. Dette ut fra kriminalomsorgens hovedformål som er å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. NAV Kristiansand har da valgt å ha et eget dedikert arbeidsrettet oppfølgingstiltak for gruppen. Oppfølgingstiltaket foreligger nå som et anbudsutsatt tiltak, men ble opprettet og har eksistert som et tiltak under Varodd AS helt siden opprettelsen tilbake til 2003.
Navnet på oppfølgingstiltaket har endret navn flere ganger, men det er mest kjent under det tidligere navnet Ny Start. Et navn som på en god måte står for mye av det som tiltaket er tiltenkte å være. Etter føringer endret navnet seg først til «Oppfølging domfelte» og deretter til «Oppfølging av domfelte» som er det nåværende navnet. Ny Start var i sin opprinnelse ikke et lokalt initiativ, men dette var et landsdekkende program med forankring i Kriminalomsorgen. Fra 1998 ble Ny Start først initiert i byene Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. En innsatt kunne da starte i Ny Start mens han eller hun var i fengsel for deretter å få en videreføring av programmet etter løslatelse. Da i form av et tiltak finansiert av NAV i regi av en Arbeids- og Inkluderingsbedrift. I 2002 var det mange innsatte i Rogaland som skulle bosettes i Agder. Det meldte seg da et behov for Ny Start Agder og dette ble etablert ved Varodd AS i 2003. Som et landsdekkende program ble Ny Start avviklet i 2012. Dette tiltros for gode resultat. Rogaland la ned Ny Start i 2015 og det er nå kun et arbeidsrettet oppfølgingstiltak for domfelt igjen. Et tiltak som i fjor kunne feire sitt 20 års jubileum.
Det vil her være nærliggende å rette seg spørsmålet; trenger vi et eget arbeidsrettet tiltak for domfelte? Vil ikke et av de mange andre arbeidsrettede tiltakene være nok?
Til dette vil jeg med følgende argumentasjon legge frem at det er behov for et eget tiltak for domfelte. Stortingsmeldingen 39 (St.m 39 20-21) legger frem at gruppen som soner i Norsk fengsler har blitt en mer krevende gruppe. Det er flere som soner lengre dommer for mer alvorlig hendelser. Den siste levekårsundersøkelsen blant innsatte som Revold gjennomført i 2015 legger også frem at det er flere som ikke vet hvor de skal bo, det flere som ikke vet hvordan de skal betale regninger og det er flere som ikke er i jobb eller utdannelse ved løslatelse (Revold, 2015). Tiden i etterkant av løslatelse er en kritisk og sårbar fase hvor det er fare for tilbakefall. Arbeid har riktignok stått som en sterk rehabiliterende faktor i arbeidet med domfelte i de siste 100 år. Det foreligger her som et paradoks at det da ikke er flere dedikert arbeidsrettede oppfølgingstak for gruppen. Slik som dette er nå synes mulighetene for den enkelte å være styrt av hvilke frivillige tiltak som finnes i det området hvor den enkelte bosetter seg. Samtidig som at egne iboende ressurser og nettverk synes å være styrende for mulig målrettet støtte i etterkant av soning. Det vil på den andre siden ikke være så enkelt at dersom en får arbeid så løser alt det andre seg. Men sammensatte årsaker og samvirkende mekanismer vil som oftest veien være mer kompleks og sammensatt. Det å kjenne godt til hvilke utfordringer, farer og følelser som den løslatte går igjennom vil da være av essensiell betydning for å kunne etablere et godt fundament som den enkelte selv får sitt eierforhold til.
Oppfølging av domfelte har da dedikert medarbeidere som kjenner godt til målgruppen og jobber individuelt og helhetlig. Etter at grunnen er beredt jobbes det videre mot en match av den enkelte satt opp mot jobb. Dette ved at arbeid vil kunne inneha flere positive synergier for å kunne holde seg på matten over tid og ved at det foreligger en grunnleggende antakelse om at det er best for den enkelte å være i jobb. Det er da ikke en hvilken som helst jobb, men en jobb som er i samsvar med den enkeltes interesser og ressurser.
En jobb som gir mening og mål i et godt og byggende arbeidsmiljø. En jobb hvor den enkelte kan realisere og utvikle seg som menneske.
Jeg vil her avslutte med et sitat fra en jobbsøker som ble avsluttet fra tiltaket for over 10 år siden:
«Alle mennesker trenger utfordringer. Alle mennesker trenger mestringsfølelser. Alle mennesker trenger å føle at de betyr noe for noen (Rune: Og det kan riktig arbeid være med på å gi). Ja og det kan riktig arbeid og riktig oppfølging ut til arbeid være med på å gi»
Forfatter: Rune Olsen